Føler du noengang at du er en bløff? Det er helt normalt. Les her!

Written by | Fremhevet, Personlig utvikling

De siste årene har jeg fått mulighet til å jobbe med og for mange store merkevarer. Det har vært en ære å ta del i, og å bli invitert til å rådgi kunder i å drive markedsføring på Facebook. Nå i det siste har jeg blitt hjemsøkt av en følelse jeg ikke har klart å riste meg av. Det er ikke noe behagelig. Følelsen kommer krypende ut av ingen steder, og fester seg i kroppen som tyggis under skoen.

Jeg føler at hver gang jeg er på vei til å si, eller dele noe så vil folk oppfatte meg som fake. Jeg er en bløff som kommer til å bli avslørt, tenker jeg. Denne følelsen er jo helt naturlig for folk som selger slanke-kaffe og hår-kurer som setter en stor manke på skalla menn. Men det skal jo ikke være naturlig for meg? Jeg som alltid har hatt et ønske om å gjøre en forskjell i verden? Eller selge noe jeg tror på? Eller dele noe jeg kan mye om? Ticks og hjerteklapp følger etter, for man kan bli avslørt når som helst.

Hvordan begynte det?

Det startet i år, etter å ha holdt et par foredrag på rad – og til slutt invitert til å delta i en panel-diskusjon. Her skulle jeg presentere det jeg kunne om temaet forså å la gruppen diskutere og drøfte dette. Etter at jeg var ferdig, satte jeg meg ned, strakk meg etter kaffekannen som stod midt på bordet og helte en voksen kopp kaffe til meg selv før diskusjonen begynte. «Jeg kan jo ingenting! Disse menneskene er jo helt klart bedre enn meg» – var noen av tankene som slo meg. Men jeg har jo gått rundt fra bedrift til bedrift og fortalt dem hva de skal gjøre. I mange tilfeller har jeg opplevd at de jeg jobber med binder bind foran øynene og lar meg lede dem fremover. Det er en enorm tillitserklæring, men er jeg verdig den tilliten?

Det jeg beskriver kalles «impostor syndrome».

“Sometimes I wake up in the morning before going off to a shoot, and I think, I can’t do this.  I’m a fraud.” – Kate Winslett

Det er faktisk mange andre som føler det samme. Emma Watson, Sheryl Sandberg og Sonia Sotomayor har alle innrømmet at det kommer til å oppdages at de er fake eller en bløff.
Etter å ha gjort litt research viser det seg at dette ikke er et uvanlig fenomen. Man kan dele dette inn i tre kategorier:Dagens kultur og samfunn bygger opp til at vi skal selge oss selv, bygge oss selv opp mens vi skal være autentiske. Man må være helt perfekt – men også være trygg på å feile. Hele greia er satt opp slik at man skal føle seg som en bløff.

  1. Føle seg som en «fake»: å føle at man ikke fortjener sin suksess eller profesjonelle stilling, og at noen har blitt lurt til å tro det motsatte.
  2. Å skylde på flaks: å føle at det man har oppnådd ikke er basert på noe annet enn flaks.
  3. Nedspille suksess: å føle at suksess ikke er en stor greie – og at det ikke er veldig viktig.

Jeg havner helt klart inn i kategori 1. Noen ganger føler jeg at jeg ikke fortjener den tilliten jeg får. At jeg egentlig ikke kan så mye om det jeg driver med, og at alle andre rundt meg bare spiller med.

Heldig som jeg er, har jeg også mennesker rundt meg som er dønn ærlige mot meg, og kan utfordre meg. I dette tilfellet ble det en samtale med Thomas Moen (du er rå, mann). Han fikk meg til å innse et par ting:

Det vil alltid være folk som er bedre enn deg.

Jeg er ikke stort mer enn 24 år, og har så vidt begynt min profesjonelle karriere. Jeg har fortsatt mange, mange år igjen på å lære alt jeg skal eller kan lære meg. Det som kommer til å utgjøre en forskjell, er hvor sulten jeg er på å lære mer – og hvorvidt jeg anerkjenner mine feil og mangler. Det vil alltid være folk som er bedre enn meg, men da kan jeg jo vite hva jeg trenger å bli bedre på, og hva jeg skal gjøre for å komme dit.

Alle feiler. De beste basketball spillerene bommer på kurven. Det beste laget taper i ny og ne. De beste aksjemeglerene taper penger på de fleste handler.

Ikke se ned på deg selv.

I perioden jeg var langt nede i følelsen av å være en bløff, føltes det som om jeg bare har ramlet inn i min suksess og havnet i det uten å egentlig ha gjort noe. Men vent litt…

Jeg har holdt foredrag internasjonalt, jeg har snakket til store forsamlinger, og blitt invitert til å dele min kunnskap i store konferanser, jeg har blogget for internasjonale magasiner, og jeg har skapt et navn for meg selv. Det er sykt mange folk som setter pris på meg og det jeg deler. Så jeg har gjort noe for å komme dit jeg er. Jeg sa ja når jeg kunne si nei. Og jeg har gitt noe av verdi. Som tar meg til neste punkt:

Fokuser på å tilby verdi.

Jeg føler meg som en bløff når jeg tenker på hva andre tror om meg. Hva vil de synes om meg? Hvis jeg feiler så vil de stenge meg ute. Men siden jeg har delt ting andre synes er nyttig. Siden jeg har skapt resultater som de jeg har jobbet med har satt pris på – så trenger jeg ikke føle meg som en bløff. De har faktisk hatt nytte av det de har fått av meg. Jeg er nyttig.

takin-kroop-foredrag
Fra et foredrag jeg holdt for PData.

Slutt å sammenligne deg med andre.

Jeg er en verdensmester i å sammenligne meg selv med andre. Hver gang jeg ser The Social Network spirer entreprenøren i meg, og jeg tenker at hvis Mark Zuckerberg kan, så kan jeg. Men det er ingen grunn til at jeg skal sammenligne meg med ham. Jeg er meg. De som lytter til meg, lytter til meg fordi de ønsker å høre hva jeg har å si.

Envy is ignorance, Imitation is Suicide. – Ralph Waldo Emerson

Jeg tror det ligger noe i det sitatet over. Jeg er ikke her for å leve livet til en annen person. Jeg er her for å skape det jeg kan. Leve mitt liv. Så jeg skal slutte å lese biografien til suksessfulle mennesker og godta at jeg ikke er en bløff – jeg er meg selv.

Vær sårbar.

En del av den arrogansen som er årsaken til at en føler seg som en bløff, er troen på at man har fantastiske krefter, litt som supermann – som verden ikke kan håndtere. Selvsagt har hver enkelt av oss noe unikt vi kan tilby verden… men det er egentlig ikke så sykt. Børst av deg stjernestøvet – du er ikke så spesiell.

Det er helt vanlig å føle at man er en bløff, at man er falsk. Men husk at det er en grunn til at du er der du er, senk forventningene til deg selv – og ta tak i årsaken til at du føler deg slik du føler deg. Vær sårbar og slutt å sammenligne deg selv med andre. Fokuser heller på hvordan du kan være nyttig.

Har du opplevd noe lignende? Del gjerne dine tanker og erfaringer rundt dette med meg 🙂

Kommentarer

Last modified: February 7, 2017

Leave a Reply

Your email address will not be published.