Et brev om skyldfølelse

Written by | Fremhevet, Personlig utvikling

Jeg sitter på et hotell i utlandet og skriver uten mål og mening. Lar pennen føre ordet. Et par minutter siden jeg begynte, drar distraksjoner meg inn på Facebook. Min profil. Fokuset går fra vurderingen om å skifte profilbilde, til en kjapp samtale med en tidligere foreleser, som i løpet av desember flytter til Dublin for å jobbe i Google.

Trist, tenker jeg. Vedkommede er årsaken til at jeg sitter her og skriver det jeg skriver. Vi trenger flere slike forelesere i Norge.

Jeg blar meg videre ned på tidslinjen min. Flere bryllup, ferie, jobb, fest, og venner. Er det virkelig kun disse postene som definerer året som har vært? Har jeg virkelig ikke kommet lenger på ett år? Jeg tenker på de to ordene jeg stadig får høre fra mine nærmeste. “Vær tålmodig”…

Hva er det jeg har skapt det året som har vært? 2014 har ikke vært annet enn en kalender jeg har krysset ut dagene i. Dag inn og dag ut har jeg vært et gir i en større maskin. Jeg har ikke utrettet noe. På en rar måte strømmer en skyldfølelse over meg.

Hvorfor har jeg ikke skapt noe verdt å huske 2014 for?

En ting er helt sikkert: mitt 2015 skal på ingen måte være lik mitt 2014.

Jeg får svar fra eks-foreleseren:
“Prøver man ikke, vet man ikke hva man kan klare”.

Hva er det som hindrer meg fra å klare å nå de målene jeg vil sette meg? Selvfølgelig skal jeg prøve. Tankene vandrer. Hvis ingen hadde prøvd, hadde vi ikke hatt elektrisitet. Hvis ingen hadde prøvd, hadde vi ikke hatt internett.

En av de beste filmene jeg har sett noensinne er Interstellar. I løpet av to måneder har jeg sett den fire ganger. Vi er så små og ubetydelige i den større sammenhengen. Men det som virkelig får meg til å tenke er at tid er et relativt begrep. Hvorfor ikke bruke de usle 80-90 årene vi har på jorden for å gjøre en forskjell?

Skyldfølelsen kommer tilbake. Jeg vet at jeg ikke kommer til å finne opp internett. Men om jeg klarer å skape noe, gjøre noe, bidra til noe som gjør verden til et litt bedre sted for andre enn meg, har jeg gjort mitt. Det er slutt på å være tålmodig. 2015 er året der jeg skal ta det jeg vil, og skape det jeg kan.

Nyttårsforsettet mitt i fjor var å si nei oftere, slik at jeg ikke overlesses med arbeid. Jeg er egentlig stolt av at jeg holdt det jeg satte som mål. I året som kommer skal jeg være den beste versjonen av meg for arbeidsgiver, venner, familie og hele verden.

2015 – here I come.

Kommentarer

Last modified: February 2, 2017

Leave a Reply

Your email address will not be published.