Snapchat Spectacles – nye Google Glass, eller er det fett nok?

Først av alt – tusen takk til Hans-Petter Nygård Hansen for å låne meg sine Spectacles. Jeg har ikke fått tak i dem selv, og det er ikke så rart.

Du kan ikke kjøpe disse brillene i en nettbutikk eller på elkjøp. Bor du i USA, må du finne ut hvor Snap har plassert en Snapbot – en salgsautomat som lar deg kjøpe maks 2 briller for $130 (litt i overkant av Kr. 1000). Du kan også kjøpe dem på Ebay for godt mer enn den opprinnelige prisen.

At man ikke enkelt kan få tak i brillene har skapt en viss ‘hype’ rundt Spectacles. “New shiny tech” er in. Det har vært “in” lenge.

Google Glass skapte mye styr når de ble lansert. Ideen var god, men utførelse og utvikling var ikke like god. Brillene kostet $1500 (over Kr. 12 000).

Hvorfor feilet Google Glass?

Sikkerhet – før produktet var lansert var det stilt spørsmål rundt sikkerhet. Ikke alle var med på at man skulle ha noe som strålte kreftfremkallende stråling så nære hodet. En annen bekymring var personvern. Google Glass kunne spille inn video og ta bilder over alt og av alle.

Det var ikke kult – Uansett hva du sier, så vil det aldri bli kult å si “OK Google,” høyt, mens du går rundt som om det er fett å gi ordre til brillene sine ute blant folk.

Estetikk – Tanken om en smart enhet montert på briller høres kult ut, men Google Glass designet så ikke veldig fint ut. Brillene så ut som om de fortsatt var en prototype. Google Glass brukere ble faktisk kalt for “Glassholes” en periode.

Ingen tydelig funksjon – nøkkelen til å skape og selge produkter er å finne et behov eller en etterspørsel som du vil løse. Google lagde produktet først, også lette de etter folk som ville være interessert i det.Google Glass hadde to enkle funksjoner: å kjapt ta bilder, og å ha en feed med informasjon fra nettet rett foran deg.

Glass Exploreres – Når alt kommer til alt feilet Google Glass på grunn av dårlig markedsføring. Den første versjonen ble ikke solgt i butikk – men solgt eksklusivt til “Glass Exploreres” som måtte betale $1500 for å bli kalt “early adopters”. Denne gruppen bestod dessverre av tech-geeks og journalister som ikke nødvendigvis fikk nytte av hva Google Glass kunne tilby.

Thomas Moen var en av de få som fikk lekt seg med Google Glass i Norge. Les Moens anmeldelse av Google Glass, og hvorfor han solgte dem etter kun to uker.

 

Magnus Brøyn med Google Glass på TV2 Nyhetskanalen. Sorry Magnus, det ser sikkelig teit ut…

Tilbake til Spectacles

Spectacles har oppnådd lik hype som det Google Glass fikk. Men der Google Glass skulle være flere ting, men aldri fikk definert sin funksjon mot en målgruppe, nesten som en dårlig spøk. Spectacles er kamera-briller. Ingenting annet.

Brillene kan spille inn 10-sekunder med video som lastes opp med en iPhone eller Android gjennom Bluetooth eller Wi-Fi. Plasser brillene tilbake i etuiet for å lade dem. Enkelt nok.

Min erfaring med brillene begynte med at jeg fikk nesten ingen instruksjon fra Hans-Petter om hvordan de funket. Men det skulle være “selvforklarende og enkelt å sette opp”. Det var det ikke. For å koble brillene til mobilen min måtte jeg søke meg frem på Google, i mangel på en bruksanvisning.

Brillene jeg testet er sorte, og den eneste fargen som er grei nok til å bruke ute. Med mindre du er komfortabel nok til å rocke blå eller rød Spectacles. Jeg er ikke det.

De forskjellige fargene du (ikke) kan få tak i

Spectacles skal være morsomt og enkelt. Evan Spiegel kaller dem et “leketøy”. Med en pris på $130 kan det være noe man kjøper med seg rett før man skal løpe Color Me Rad, eller skal på festival.

Min forventning til hvordan de funket var like hypet opp som brillene selv. Logikken min tilsa at det var bare å koble dem opp mot telefonen, klikke på knappen på siden og så ville videoen min automatisk lastes opp til min story. Men den gang ei.

Slik deler du en film fra dine Spectacles:

  1. Sørg for at du har skrudd på Bluetooth på mobilen din.
  2. Klikk en gang på knappen på venstresiden av brillene, og et lys vil blinke.
  3. Vent en evighet på at filmen dukker opp på Snapchat-appen.
  4. Vent litt til
  5. Velg filmen du vil dele, og velg om du vil legge den på my story, eller sende den til enkelte kontakter.

Hvordan jeg ville hatt det:

  1. Sørg for at du har skrudd på Bluetooth på mobilen din.
  2. Klikk en gang på knappen på venstresiden.
  3. Snappen din er på my story om noen sekunder.

Hvorfor jeg ikke kommer til å kjøpe Spectacles

Vi må avtale å møtes, så du kan få tilbake brillene, Hans-Petter. Jeg bruker dem nesten ikke.

Det er sykt kjipt å innrømme, men livet mitt er ikke fett nok til å vise verden hva jeg gjør.

Det mest interessante jeg har gjort mens jeg brukte dem, er å prøve å overtale kjæresten min om at Spectacles er kult – før jeg egentlig hadde testet dem ordentlig selv. Det var ikke så kult. Det er få som har lyst til å se på meg sitte ved maskinen å jobbe, eller å tilbrede mat fra Godt Levert.

Men det betyr egentlig kanskje ikke hva jeg tror

Stages we go through for all Snapchat launches:

Step 1: WTF is this?
Step 2: No really, what is this?
Step 3: 100M people use it daily.

– Aaron Levie (@levie)

 

Hvordan jeg forestiller meg at ungdom tror de blir med Spectacles.

Det handler ikke om du eller jeg liker det – men Snapchats brukerbase vokser, og de kommer til å like det. Tiden vil vise – men Spectacles taes i bruk like raskt som de andre funksjonene Snapchat har introdusert. Ungdommen vil gjøre Spectacles fett på et øyeblikk. Når det skjer, kommer verden til å følge etter.

Har du testet Spectacles?

Når er den beste tiden å publisere noe på Facebook?

Om du har vært inne på Facebook-insights for din side har du sikkert sett denne hvalen.

facebook-tid

Den er lett å skue og er lik for alle. Det den viser er når dine følgere er aktive på Facebook. Naturligvis er det da skal publisere? Eller?

Dette er basert på tall fra Hubspot, Forbes, Buffer, Huffington, SurePayroll, Fast Company, Kissmetrics, Huffington Post, Neil Patel/Quick Sprout, MarketingProfs, TrackMaven, Chron’s, og Fannit’s.

Når er den beste tiden å publisere noe på Facebook?

I følge disse studiene er den beste tiden å publisere noe på avhengig av hva målet ditt egentlig er. Publiserer du noe kl. 15:00, får du mest klikk – men kl. 13:00 får du flest delinger.

Buffer sier at engasjementet er 18% høyere på torsdager og fredager. De har sett at den beste tiden å publiserer på er fra 13 – 15, og før middagstid. Huffington Post som er en av verdens ledende nettpublisister sier bekrefter at torsdag og fredag er de beste dagene – mens mandag og onsdag er dårligst. Samtidig hopper aktiviteten opp 10% på fredager.

 

beste tider å publisere på facebook

 

Kl. 9:00, 13:00 og 15:00 er de beste tidene å publisere noe på Facebook. Husk at dette ikke er en fasit – men et snitt regnet på flere sider på tvers av flere land og industrier. Husk at informasjonen over ikke er en fasit, men heller et hint om at du burde sjekke hvilke tider som gir deg det du ønsker.

beste dager å publisere på facebook
Engasjementsnivået er 18% høyere på torsdager og fredager kontra resten av uken – mens lørdag og søndag gir deg 32% høyere engasjement.

 

De beste dagene er torsdag, fredag, lørdag og søndag. Folk virker faktisk gladere på fredager og engasjerer seg best med “glad-innhold”. Lørdag og søndag skal du også helst publisere mellom 12:00 og 13:00.

Facebook blir brukt som et bredt medie på tvers av flere enheter. Samtidig endres bruksmønsteret avhengig om vi er på jobb eller hjemme. Hvordan folk interagerer med innholdet ditt baserer seg på mange faktorer.

Hva skal du se etter når du skal måle?

Så, om du har bestemt deg for å teste deg frem selv må du kunne måle suksessen på innleggene du publiserer. Mitt tips er å publisere hver dag til samme tider, og se hvilke tider og hvilke dager som gir deg best resultat. Selvsagt kan type innhold og mye annet spille inn her også – men dette gir deg et godt utgangspunkt for å få oversikt.

Engasjementsrate = Folk som har likt, kommentert, delt eller klikket på innlegget / Folk som så innlegget (Innleggets rekkevidde)

Har du testet og funnet frem til hvilke tider som fungerer for deg og din bedrift? Del gjerne din erfaring i kommentarfeltet under!

Nå kan du la Facebook automatisk optimalisere kampanjene dine

Bildet er hentet fra Fanbooster.

…eller, egentlig er dette old news for oss i Norge. Fanbooster har hatt denne funksjonaliteten lenge – og det føles godt at et norsk selskap fra Oslo ligger foran Silicon Valley. Med Facebook’s Automated Rules kan du la Facebook gjøre jobben. Definer et regelsett, og hvilke forhold som må være tilstede for å optimalisere kampanjene.

Hva er Facebook Automated Rules?

Disse reglene sender deg automatisk en e-post, pauser kampanjer, annonsesett eller annonser – basert på forhold du definerer. Når reglen møter de forholdene du har definert, vil du aktivere funksjonen og Facebook utfører den eller de handlingene du har definert.

Slike regler kan være med på å spare deg tid – slik at du slipper å konstant gå inn i Ad Manager for å sjekke annonsene eller kampanjene dine.

For eksempel kan du lage et regelsett basert på konvertering. Dersom du vet at du taper penger på at et produkt selges med en konverteringspris på kr. 20 kan du definere at om kostnaden per konvertering går over kr 19.99 så pauses annonsen, annonsesettet eller kampanjen.

Hvordan kan du få Facebook til å gjøre jobben for deg?

I Ads Manager eller Power Editor kan du enkelt lage disse reglene. Velg de kampanjene, annonsesettene eller annonsene du vil lage en regel for og klikk “Create Rule” (jeg bruker Facebook på engelsk, så jeg vet ikke hva det heter på norsk).

automated rules
Her skal du gå for å komme til denne funksjonen

Deretter kan du starte å lage ditt automatiserte regelsett. Det er flere innstillinger du må sette opp:

Apply Rule to – Velg hvilke kampanjer, annonsesett eller annonser du vil knytte denne reglen til. Du kan alltid gå tilbake og endre hva du har gjort. Du kan også velge et eksisterende regelsett på nye kampanjer du lager.

Action – Hva skjer når reglen møter de forholdene du definerer? Velg mellom å skru av kampanjen eller å sende deg en beskjed på e-post når forholdene er nådd.

Subscriber – Om du velger e-post, så kan du velge hvem som får beskjed på e-post. Kun de som har tilgang til annonse-kontoen kan få denne beskjeden.

Forhold – Her definerer du hva som trigger regelsettet ditt til å fyre. Du kan velge fler enn ett kriterier som må møtes for at handlingen du definerer faktisk skjer. Her er de forskjellige kriteriene du kan velge mellom:

Velg de parameterene som er viktig for deg og som ville ha fått deg til å pause eller skru av kampanjene dine manuelt. I mange tilfeller går dette på kostnadsstyring, eller kombinasjon av lav CTR og høy frekvens.

Tidsrom – Her velger du tidsrommet du vil basere reglen din på. Dersom reglen er å pause kampanjen når kostnaden er har nådd en gitt pris per konvertering, og tidsrommet er satt til 7 dager – så vil reglen gjelde for snitt-kostnad per konvertering de siste 7 dager.

Attribusjons-vindu – Her velger du hvordan du vil tilegne en attribusjon for brukere som interagerer med annonsen din. Du kan velge attribusjon for klikk og visninger separat.

Frekvens – Dette er hvor ofte reglen din vil se på kampanjen(e) dine og se om de møter dine egendefinerte forhold.

Selvom disse regelsettene er enkle og du kun får to mulige handlinger ut når kampanjen når de forholdene du har definert – kan det hende at Facebook etterhvert utvider disse med mer kraftfulle regler.

Ikke bli blind på funksjonalitet

Det er viktig for annonsører å huske på at automatisering ikke nødvendigvis ser gullbilletten til julebonus. Kjøpsreisen inneholder mange steg, og det er ikke alltid en last-click-interaction er riktig måte å dømme suksess på. Disse reglene kan ikke tilpasse seg en kontekst i endring. Kunder og forbrukere utvikler seg kontinuerlig når det gjelder interesser og behov.

Det kan være at bedrift 1 sin målgruppe tåler en høyere frekvens enn bedrift 2. Dette ser jeg basert på interaksjon og relevanse-score sett opp mot frekvens. Samme regelsett for automated rules kan da ikke gjelde på tvers av kampanjer, eller bedrifter. Det finnes ingen fast – så her må man prøve seg frem og kontinuerlig måle og justere – selv de automatiserte reglene.

Har du prøvd Automated Rules? Hva er din erfaring?

super bowl

Disse Super Bowl reklame-filmene vil du ikke gå glipp av

Det er noen få dager igjen til årets Super Bowl – og folk verden over kommer til å sette av mange timer for å følge med på hvem som vinner. Blir det New England Patriots eller Atlanta Falcons?

5 ting du ikke visste om Super Bowl-reklame
1. En 30-sekunders reklame kostet $37,500 i 1967. I 2016 kostet det rundt $5M. Det er et snitt på $160,000 per sekund.

2. I følge Nielsen er Super Bowl det mest sette programmet som sendes i USA med 114 millioner seere i snitt.

3. Under Super Bowl XLVI tjente NBC (de som sender Super Bowl) $75M (+620 millioner kroner) på å selge reklamespotter

4. En av de filmene som har blitt tatt dårligst i mot er T-Mobiles reklamefilm med Kim Kardashian.

5. Reklamefilmene som har blitt kalt de beste flest ganger kommer fra Budweiser, Bud Light, Pepsi-Cola og Doritos.

Det er noen (jeg) som egentlig ikke bryr seg. Det som er viktigst og mest interessant er alle reklamefilmene som blir sluppet og vist under Super Bowl LI. Byrå-USA omsetter sikkert for mer i denne perioden, enn de gjør resten av året – på å lage 30-, 60- og 90-sekunders reklamefilmer som skal trumfe over over alt annet.

Super Bowl er dyrt

En reklamefilm på snaue 30 sekunder koster i snitt $5 millioner å sende (~42 millioner kroner). Mary Scott fra United Entertainment Group hevder at minst 25% av kostnaden tilknyttet reklamefilmene blir brukt på å markedsføre filmene. I ukene frem til Super Bowl rulles filmene ut i sosiale medier i form av korte teasere.

Youtube oppfordrer også sine brukere å stemme på sin favoritt gjennom Youtube AdBlitz.

Mange har allerede enten sluppet teasere, eller hele reklamefilmer – mens andre faktisk ikke røper noen ting før selve reklamen har gått i reklame-pausen.

Her er noen av mine personlige favoritter for i år:

Audi

Laget av Venables Bell & Partners

Kia

Laget av David&Goliath

Skittles

Laget av adam&eveDDB

Snickers

BBDO har bekreftet at Snickers kommer til å vise en reklame med Kylo Ren fra Star Wars: The Force Awakens. Dette blir den første Super Bowl reklamen som sendes live.

Mercedes

Laget av ingen andre enn Cohen-brødrene.

Google

Dette er ikke den endelige filmen som sendes under Super Bowl, men bare en teaser

TurboTax

Laget av Groupo Gallegos med Wieden + Kennedy Portland (skulle likt å levere selvangivelsen via en app…)

GoDaddy

Laget av Bullish (GoDaddy sa nettopp opp partnerskapet med TBWA/Chiat/Day – samme selskap bak Apple’s “1984” reklamefilm)

Febreze

Laget av Grey New York (legg merke til relevansen og konteksten i denne)

Sprint

T-Mobile

Laget av Publicis Seattle

Hva synes du om filmene ovenfor? Hvilken er din favoritt? Og viktigst av alt – New England Patriots eller Atlanta Falcons?

Meninger: Ghopi Prabaharan om kanalvalg og relevans

Under Social Media Days har Ghopi Prabaharan blitt omtalt som en av de bedre foredragsholderene. Den siste tiden har han gjort seg bemerket innen det lille sosiale-medier-miljøet i Norge. 28 år gamle Prabaharan kom fra Sri Lanka som ettåring og vokste opp i Fosnavag på Sunnmøre, og flyttet senere til Porsgrunn. Han er utdannet skuespiller, spilt i teater og vært programleder.

Du har gjort deg synlig i det siste innen sosiale meider – men det er jo ikke det du i hovedsak jobber med? Kan du fortelle litt hva som dro deg inn i sosiale medier verden? Som en utenforstående – hvordan tokler du bransjen her i Norge?

Jeg har alltid gjort meg synlig på de plattformene som gjaldt det året vi var i, sier Prabaharan.

For eksempel – i 2006 representerte vi Norge i VM i Paris – med verdenskjente dataspillet Counter-Strike. Se på dette som et fotballag. Da hadde jeg ikke noe Instagram, Snapchat, Twitch eller YouTube – slikt det er nå. Så jeg brukte VGblogg, mIRC og andre “sosiale kanaler” til å bygge publikum, tiltrekke sponsorer og bygge merkevare på internasjonalt nivå.

Jeg trenger ikke å jobbe MED sosiale medier for å bruke sosiale medier. Disse medieplattformene er bare verktøy som gjør det lettere for deg å oppnå forretningsresultater. Jeg har en bakgrunn som skuespiller, programleder – og kommer hovedsaklig fra kultur og underholdningsbransjen. Det gjør at jeg helt klart ser på ting fra et annet perspektiv.

Jeg vet ikke om jeg tolker bransjen på noe vis, hvem er jeg? Det er mange flinke. Jeg vil SKRYTE av bransjen. Masse flinke kolleger. VIRKELIG!

Men det var en gang det var en eller annen chick fra et eller annet byrå som har skrevet en bok som kritiserte meg for å heie på Pepsi som kom med en Snapchat linse. Hun konfronterte hvor mye salg det det egentlig ville generere for Pepsi. Vel █████, har du hørt om å bygge merkevare slikt at du er relevant i 100 år? Slikt som Coca Cola, Adidas, Michael Jackson osv.

Veldig ofte når merkevare får kommet under huden på ung kultur så penetrerer det markedet – og treffer mainstreamen – og du holder deg relevant. Se Adidas og Run DMC. Jeg syntes hun virker veldig søt, og har hørt er veldig flink. Men det endrer ikke faktumet at det er stor forskjell på salg/transaksjon og bygge merkevare.

Om du skal gi 3 tips til folk som jobber med markedsføring i dag – hva ville det vært?

#1
Som jeg sa til Kampanje.com – Se på mobilen som TV’n. Der Snapchat er NRK, Facebook er TV2, Instagram er TV3 (irrelevant rekkefølge) – og det du legger ut er tv-serier, realityshows, og nyheter. Tilfør verdi ellers bytter folk kanal.

#2

Snakk til mennesker som om de er mennesker. Du selger til mennesker uavhengig av om det er b2b, eller b2c. Hva er greia med at du oppfører deg på en måte som kunde, mens når du tar på deg jobb-trøya så gjør du noe helt annet? Det heter sosiale medier fordi du skal være sosial. Sosial betyr menneske. Menneske betyr vanskelig, og eneste måten å gjøre det enklere på er å lytte.

#3

Ikke bli lei deg om Facebook går ned, og noe annet kommer opp. Blir som å bli lei seg for at Idol finalen er ferdig og du aldri kan markedsføre mer igjen. Selvfølgelig kan du – fokuset er bare på et annet program eller en annen kanal. Det jeg mener er vær fleksibel til å kunne gå fra snapchat til instagram story, eller kanskje tilbake til TV’n.Jeg heier på folk der ute. Vi kom til Norge med 20 kr i lomma. Kan vi få return on investment, så kan du.

Følg Ghopi i sosiale medier

Facebook: https://www.facebook.com/ghopi
Twitter: https://twitter.com/ghopii
Instagram: https://www.instagram.com/ghopii/

Bonus: Se Ghopi in action

Snapchat går på børs – verdi: 200 milliarder kroner

I går (2.2.17) la Snapchat’s mor-selskap ut informasjon om at de ønsker å gå på børs. Selskapet har laget en mobil-app som lar brukere sende hverandre bilder og meldinger som forsvinner på noen sekunder.

Edit: Snap Inc. gikk ikke på børs 2.2.17 – men har lagt frem en IPO (Initial Public Offering) og forventes å gå på børs i Mars 2017.  En IPO er et prospekt for børsnotering. Det vil si at en aksje kan omsettes på børsen til en oppgitt pris. Deretter vil etterspørselen etter denne aksjen øke eller senke prisen. Det stilles mange krav til hva et slikt prospekt skal inneholde. Blant annet skal man som investor få såpass mye informasjon for å vurdere å kjøpe aksjer. Derfor har vi nå fått så mye informasjon om Snap Inc.

Verdien til selskapet forventes å ligge mellom $25 milliarder og $20 milliarder – til tross for at selskapet aldri har hatt fortjeneste.

Selskapet ble stiftet i 2011, når co-founder og CEO Evan Spiegel fortsatt gikk på universitetet. Både Spiegel, og co-founder Bobby Murphy har eierandeler i Snap som er verdt rundt 40 millioner kroner.

I dag har Snapchat nesten 160 millioner daglige brukere, og i fjor hadde de en inntektsøkning på 600% mer enn året før. Kostnadene derimot overstiger inntekten – og dermed tapte selskapet over 3 milliarder kroner til blant annet markedsføring og research.

Snapchat med Facebook-effekt?

Dersom Snapchat kan gjenta den utrolige suksessen til Facebook, antas selskapet å være utrolig lønnsomt – sier Martin Garner fra CSS Insights.

Inntekten til Snapchat kommer fra annonsering, og det ser ut til at bedrifter ser Snapchat som en effektiv måte å nå unge brukere på.

Mettet marked

I de første kvartalene 2016 hadde Snapchat en brukervekst på 17% – mens i Q3 og Q4 var den på 3%. Selvom Snapchat’s brukerbase ikke vokser like raskt fra kvartal til kvartal – tjener Snap Inc. (morselskapet) mer per bruker. Fjerde kvartal 2016 tjente de rundt 8 kroner per bruker. En vekst på 239% fra fjoråret.

Snapchat Spectacles’ uvanlige lansering har lønnet seg

Spectacles ble først lansert høsten 2016, med en uvanlig og eksklusiv distribusjon. I stedet for å gi brillene til “influencers” eller selge til alle – ble brillene solgt gjennom pop-up automater.

Og det er en suksess. Brukte briller ble solgt på Ebay for utrolige priser, og unngikk den nerdete og dårlige PR’en Google Glass fikk.

Du kan fortsatt ikke kjøpe brillene i butikk, men det kan fort endre seg. Snap Inc. sier at selskapet skal gjøre store investeringer i inventar, markedsføring, distribusjon og innovasjon. Samtidig skal man øke distribusjonen av Spectacles.

Men de smarte brillene er ikke en cash-cow for selskapet enda. Selvom de selger for $130 (–1000 kroner) – er kostnaden for å produsere og selge brillene så høye, at kostnaden tynger ned inntekten fra salget.

 

Bonus

Vil du skille deg ut med en egen spesiell farge? Da kan du gjøre som han her:

Hva påvirker hvor mye en Facebook-annonse koster?

Opprinnelig publisert hos Iteo

Et gjentagende spørsmål jeg får fra kunder er hvor mye det koster å annonsere på Facebook. Svaret er like komplisert hver gang.

Det er nemlig en hel rekke forskjellige faktorer som avgjør hvor mye du ender opp med å betale for en Facebook-kampanje. Alt fra din ønskede målgruppe, budgivningen og hvordan Facebook rangerer annonsen din.

Det første du må forstå er at kjøp av annonser på Facebook er som en auksjon. Ikke som en katalog man velger annonseformat fra og bestiller x antall bannere til en gitt pris. Dette betyr at du som annonsør er nødt til å fortelle Facebook hvor mye du er villig til å betale for en annonse. Du kan justere dette manuelt – eller du kan la Facebook automatisk kalkulere dette basert på budsjettet ditt og perioden du ønsker å kjøre annonsen i.

Ikke overraskende tjener Facebook godt på annonsering og omsatte for 6,8 milliarder dollar på dette i Q3 2016. 84 prosent av dette kom fra mobil. For at du skal få høyest mulig ROI på Facebook annonseringen din har jeg redegjort for seks av de viktigste faktorene som påvirker kostnaden nedenfor.

1.     Målgruppen din

Det segmentet av Facebook-brukere du ønsker å henvende deg til bestemmer hvor mye du ender opp med å betale. Det er viktig å huske at du ikke kun konkurrerer og byr mot andre i din bransje – men at du er i direkte konkurranse med alle andre bedrifter og virksomheter som vil nå en gitt kunde.

For eks. Kan en person være i annonse-segmentet til både en matbutikk, et treningssenter og en klesbutikk samtidig. Alle de overnevnte bedriftene vil da by på og nå den samme personen. Treningssenteret konkurrerer dermed ikke kun mot andre treningssentre. Samme kunde kan også være interessert i fisking, slalåm og har nylig giftet seg. Dette er ting vi kan segmentere på – men alle andre kan også by på denne verdifulle kunden. 

Heldigvis kan du utvide segmenteringen din. Kombinerer du dette med en god annonse, vil du skille deg ut blant konkurrenter. Målgruppen er en viktig del av kostnadsbildet, men ikke det eneste som er viktig. En god og relevant annonse vil eksempelvis hjelpe deg til å betale mye mindre enn hva konkurrentene dine betaler for å nå den samme brukeren.

2.     Kvaliteten av annonsen din

Kvaliteten på annonsen din kan øke eller redusere kostnaden på annonsen din betraktelig. Facebook måler faktisk relevansen annonsen din har i forhold til målgruppen du når. For hver annonse du kjører, får du en relevanse-score. Dette er et tall mellom 1 og 10. Desto nærmere 10 du er, desto mer relevant er du. Det vil ikke automatisk bety at du får ekstremt mange konverteringer med en høy relevanse-score, men annonsen din vil oppfattes som relevant og gi deg en lavere kostnad.

Relevanse-scoren din vil mest sannsynlig endres over tid. Jo flere positive handlinger (liker, kommenterer, deler, klikker) du får, desto høyere score får du. Dersom målgruppen reagerer negativt (‘unliker’ siden din, skjuler annonsen, osv.) får du en lavere score.

Og jo høyere score du har, desto mindre betaler du. Dette har Facebook faktisk bekreftet. Plassering er også en viktig ting å tenke på om du skal være kostnadsfokusert.

3.     Årstid og ukedager

Noen årstider er mer utfordrende enn andre på Facebook. I disse periodene vil Facebook-annonsering koste mer enn vanlig. Et godt eksempel på dette er at det rundt juletider vil være høyere kostnader, ettersom alle skal kommunisere juletilbud og adventskalendere.

 

I forhold til utviklingen av priser ukentlig er det flere annonsører som bruker penger på fredager enn noen annen dag i uken. Samtidig er det 12 prosent dyrere CPC på fredager enn mandager. Mellom 01:00 og 02:00 er det billigst å annonsere, mens det mellom 16:00 og 20:00 er en betraktelig økning, som demonstrert i grafen nedenfor.

hvor mye koster det a annonsere pa facebook. Vist med graf pr dag.

4.     Se på ROI og CPA

Selv om du ser på den totale kostnaden av annonsen og antallet nye leads, eller nye salg du får – er det viktig å se på CPA (kostnad per handling) og ROI (fortjeneste på investering). Din ROI burde alltid være høyere enn din CPA.

Landingssiden og tilbudet ditt har faktisk mye å si for konverteringer også (dette kommer vi tilbake til senere). Konverteringsraten (andelen av besøkende på landingssiden), CPA og ROI er de viktigste tingene å følge med på. Pass på at kostnaden for annonsene dine ikke overskrider ROI-en din.

5.     Hvordan påvirker budgivningstyper kostnaden?

Det er flere måter du kan delta i auksjonen til Facebook på. Du kan betale avhengig av hvor mange mennesker som klikker på annonsen din, eller så kan du betale for hvor mange som ser annonsen din:

  • Kostnad per klikk (CPC): Du betaler kun for de brukerne som klikker på annonsen din. De trenger ikke gjennomføre et kjøp eller registrere seg, kun klikke
  • Visninger (CPM): Du oppgir hvor mye du er villig til å betale per 1000ende person som ser annonsen din
  • Kostnad per handling/konvertering (CPA): Du betaler og byr på en spesifikk handling. Når handlingen gjennomføres, betaler du. Dette koster mer enn klikk, men du får ofte flere konverteringer og gir deg ofte en høyere ROI

Facebook tilbyr også flere måter å optimalisere annonsene dine på, basert på å levere annonsen til brukere som er mer tilbøyelige til å gjennomføre handlingen du ber dem om:

hvor mye koster det a annonsere pa facebook. Skjermdump av conversion optimalisering på Facebook

  • Konverteringer: Facebook leverer annonsen din til folk som ser ut til å være mer tilbøyelige til å gjennomføre det du ber dem om – enten det er å registrere seg på nyhetsbrev eller kjøpe et produkt i en nettbutikk. Dette baseres på din tidligere konverteringshistorikk og du betaler for visninger
  • Visninger: Facebook leverer annonsen din til så mange som mulig. Du betaler for visninger
  • Klikk på annonsen: Facebook leverer annonsen din til folk som er mer tilbøyelige til å klikke på annonsen din. Du betaler per klikk.
  • Daglig unik rekkevidde: Facebook fokuserer på å levere annonsen din til folk opp til en gang hver dag. Du betaler for visninger

Facebook velger automatisk en budgivning og optimaliseringsmetode basert på målet du oppgir. Dersom målet ditt er å sende folk til nettsiden din, setter Facebook optimaliseringen til å nå det målet, men du kan også overstyre det.

6.    Annonseringskostnad på Facebook

AdEspresso har gjort en analyse av kostnader på annonser som er kjørt gjennom deres verktøy og har funnet ut at…

  • Norge er faktisk ett av de dyreste landene når det gjelder CPC (kostnad per klikk) på rundt seks kroner. I 2016 var denne på rundt 5 kroner alderssegmentene 35 år og oppover har kostnaden per klikk gått ned fra 2015 til 2016, men økt i aldersspennet 17-34 år
  • Det koster mindre per klikk/like hos yngre brukere
  • CPC er billigst for lenke-formatet i Facebook
  • Annonsører bruker mindre på Facebook mot slutten av året
  • (CPC/CPA på Instagram er vanligvis høyere enn andre plasseringer)
  • Kvinner koster mer per klikk enn menn

hvor mye koster det a annonsere pa facebook. Kostnad pr klikk fordelt på land

Følg med på bloggen vår –snart kommer vi med tips til hva du kan gjøre for å optimalisere annonseringen din på Facebook for å få mest mulig ut av investeringen din.

I 2017 må du tekste Facebook-videoene dine. Slik gjør du det

Som kjent, er det slik at Facebook videoer spilles automatisk av når en bruker scroller frem til innlegget i deres News Feed. Den spilles da av uten lyd. For at du skal kunne få en mulighet til å tiltrekke deg mest oppmerksomhet på kortest tid, er det viktig at videoen din kan spilles av og fungere uten lyd. Har du noen som snakker, eller en voice-over er det nødvendig å tekste videoen. Så – hvordan lager du undertekst på Facebook?

Hvilken programvare skal du bruke?

Vi bruker et program til Mac som heter ‘Subtitle Factory’ som jeg har kjøpt på App Store. Det er enkelt å bruke, og lett å komme i gang med. Det som er viktig å huske på er at du må navngi filen slik at Facebook klarer å lese den som undertekst.

Når du skal navngi filen, må du huske å bruke dette formatet:

filnavn.[språk kode]_[land kode].srt
Feks: dinvideo.nb_NO.srt

Se hele listen over ulike koder her: https://www.facebook.com/help/1528795707381162

Legge til undertekster på Facebook videoene dine.

For å legge til undertekst på video mens du laster opp:
1. Etter at du klikker “Publiser”, klikk på “Rediger video”
2. Klikk “Velg fil” for å velge en SubRip (.srt) fil fra maskinen din. Du kan legge til flere tekster og spårk når du har lagret videoen.
3. Klikk “Lagre”.

Legge til undertekst på flere språk

1. Klikk på videoen din for å se den i større format.
2. Klikk “Rediger denne videoen” i høyre hjørne eller klikk “Valg” og velg “Rediger denne videoen” fra menyen.
3. Klikk “Velg fil” for å legge til nok en SubRip (.srt) fil fra maskinen din.
4. Klikk “Lagre”.

Fjerne undertekster på Facebook

Dersom du ønsker å fjerne teksting på en video gjør du følgende:
1. Klikk på videoen din for å utvide den.
2. 2. Klikk “Rediger denne videoen” i høyre hjørne eller klikk “Valg” og velg “Rediger denne videoen” fra menyen.
3. Klikk på x’en ved siden av filen du ønsker å slette.
4. Klikk “Lagre”.

 

Det er viktig å huske på at teksting kanskje ikke er synlig når du skal teste. På mobile enheter der autoplay er skrudd på – vil teksting automatisk vises når en bruker scroller til din film – og forsvinne når dem trykker seg på filmen for å se den i stor skjerm. For å se teksting, må man aktivere dette manuelt i det tilfellet.

Adblock er nettets spamfilter sier Takin Kroop

“Adblock er nettets spamfilter” – Opprinnelig publisert i Kampanje, 

Virksomheter må forstå at de ikke lenger bestemmer, skriver Takin Kroop.

Du har sikkert hørt om ad blockers? Du har kanskje også hørt om motstykket? Sourcepoint Technologies er et selskap som har utviklet et produkt som ser om noen laster en side med en aktiv adblock og dermed lar en bestemme om innholdet skal vises eller skjules. Medieverden går til krig mot ad blockers.

På samme tid vokser utviklingen innen digital annonsering eksponentielt. AdWeek skriver om utviklingen mellom annonsering og adblock fra 2013 til 2014. Bare i USA økte brukte annonsekroner på digital video hele 60 prosent, mens antallet brukere som installerte og aktiverte ad blockers økte med 128 prosent.

En rapport fra Adobe og Pagefair viser at det nå er rundt 150 millioner mennesker som bruker ad blockers. Dersom vi tar med i regnstykket at online ad spend øker med over 200 milliarder norske kroner neste år – er det helt klart at noe må endres. Vi kan ikke lukke øynene for endringer i forbrukerens atferd og preferanser for deretter fortsette å pumpe penger inn på nett.

Det nyeste tillegget innen adblock er at iOS- og iPhone- brukere kan velge å installere applikasjoner som skjuler annonser. Om man tenker på hvor mye tid vi bruker på mobiltelefonen blir dette en ting vi ikke kan feie under teppet. Ikke bare for Facebook, Google eller andre plattformer – men for hele det kommersielle grunnlaget nettet er bygget på. Ad blocking er for nettet hva spam-filter var for epost – bare enda mer nådeløst. Pagefair estimerer at ad blocking vil koste annonsører 22 millarder dollar eller 178 milliarder norske kroner i året som kommer.

Så, hva er det neste steget herfra? For det første må virksomheter forstå at de ikke lenger bestemmer. Valget om å melde seg ut av den annonsefylte verden på nett kan nå gjøres så enkelt som å skru på en bryter. Konsumentene blir også stadig mer bevisst på hvilke muligheter de har – så nå er det på høy tid at vi  som annonsører blir nyttige.

Flere mediehus har trøbbel etter at omfanget av annonseblokkeringsverktøy sprer om seg. Ifølge Takin Kroop viser internasjonale tall at ad blocking, som det heter internasjonalt, vil koste annonsører 22 millarder dollar eller 178 milliarder norske kroner i året som kommer.

Facebook har tatt et par steg for å sikre brukernes interesser og samtidig sørge for at annonsører jobber for å nå målene de ønsker å nå. I fjor justerte selskapet sine Page Promotion Guidelines for å gjøre det vanskeligere for virksomheter å gjemme innhold bak like-murer. Dette betyr at du kunne legge innhold bak et steg, der brukeren måtte like siden din for å komme til innholdet.

Videre har Facebook også sagt at salgsutløsende innhold som publiseres organisk vil få en dårligere rekkevidde – da selskapet legger vekt på at dette burde være betalte annonser. Det gigantiske sosiale nettverket legger makten i brukerens hender – da annonsene dine også måles kontinuerlig basert på hvor relevante de er overfor målgruppen din og om dem du når skjuler annonsene dine eller ikke.

Jeg ser for meg at fremtiden vil bringe muligheter for enda mer nøyaktig segmentering og presisjon basert på beacon-teknologi og andre atferd baserte segmenteringsmuligheter. Når en har slike muligheter kan man ikke lenger unnskylde seg, men jobbe for å være mer relevant, tidsriktig og verdifull.

Så, på mange måter kan vi se at vi står ved et veiskille. På den ene siden vil annonsører ha høyere avkastning, mens forbrukere er lei av unyttige annonser. Jeg er helt sikker på at dersom man jobber strukturert med god segmentering og skaper målrettet innhold som ikke ødelegger brukeres opplevelse på nettet, vil ikke brukeren melde seg ut av å se annonser.  Magien vil skje i tverrsnittet hvor annonsørene får resultater og forbrukeren får riktig mengde målrettede kvalitetsannonser, som faktisk tar dem på alvor.

Eksempelvis kan riktig bruk av custom audiences i Facebook ved ekskludering og inkludering være en god start.

Vær så snill å ikke gjør nettet til en dårlig opplevelse

Føler du noengang at du er en bløff? Det er helt normalt. Les her!

De siste årene har jeg fått mulighet til å jobbe med og for mange store merkevarer. Det har vært en ære å ta del i, og å bli invitert til å rådgi kunder i å drive markedsføring på Facebook. Nå i det siste har jeg blitt hjemsøkt av en følelse jeg ikke har klart å riste meg av. Det er ikke noe behagelig. Følelsen kommer krypende ut av ingen steder, og fester seg i kroppen som tyggis under skoen.

Jeg føler at hver gang jeg er på vei til å si, eller dele noe så vil folk oppfatte meg som fake. Jeg er en bløff som kommer til å bli avslørt, tenker jeg. Denne følelsen er jo helt naturlig for folk som selger slanke-kaffe og hår-kurer som setter en stor manke på skalla menn. Men det skal jo ikke være naturlig for meg? Jeg som alltid har hatt et ønske om å gjøre en forskjell i verden? Eller selge noe jeg tror på? Eller dele noe jeg kan mye om? Ticks og hjerteklapp følger etter, for man kan bli avslørt når som helst.

Hvordan begynte det?

Det startet i år, etter å ha holdt et par foredrag på rad – og til slutt invitert til å delta i en panel-diskusjon. Her skulle jeg presentere det jeg kunne om temaet forså å la gruppen diskutere og drøfte dette. Etter at jeg var ferdig, satte jeg meg ned, strakk meg etter kaffekannen som stod midt på bordet og helte en voksen kopp kaffe til meg selv før diskusjonen begynte. «Jeg kan jo ingenting! Disse menneskene er jo helt klart bedre enn meg» – var noen av tankene som slo meg. Men jeg har jo gått rundt fra bedrift til bedrift og fortalt dem hva de skal gjøre. I mange tilfeller har jeg opplevd at de jeg jobber med binder bind foran øynene og lar meg lede dem fremover. Det er en enorm tillitserklæring, men er jeg verdig den tilliten?

Det jeg beskriver kalles «impostor syndrome».

“Sometimes I wake up in the morning before going off to a shoot, and I think, I can’t do this.  I’m a fraud.” – Kate Winslett

Det er faktisk mange andre som føler det samme. Emma Watson, Sheryl Sandberg og Sonia Sotomayor har alle innrømmet at det kommer til å oppdages at de er fake eller en bløff.
Etter å ha gjort litt research viser det seg at dette ikke er et uvanlig fenomen. Man kan dele dette inn i tre kategorier:Dagens kultur og samfunn bygger opp til at vi skal selge oss selv, bygge oss selv opp mens vi skal være autentiske. Man må være helt perfekt – men også være trygg på å feile. Hele greia er satt opp slik at man skal føle seg som en bløff.

  1. Føle seg som en «fake»: å føle at man ikke fortjener sin suksess eller profesjonelle stilling, og at noen har blitt lurt til å tro det motsatte.
  2. Å skylde på flaks: å føle at det man har oppnådd ikke er basert på noe annet enn flaks.
  3. Nedspille suksess: å føle at suksess ikke er en stor greie – og at det ikke er veldig viktig.

Jeg havner helt klart inn i kategori 1. Noen ganger føler jeg at jeg ikke fortjener den tilliten jeg får. At jeg egentlig ikke kan så mye om det jeg driver med, og at alle andre rundt meg bare spiller med.

Heldig som jeg er, har jeg også mennesker rundt meg som er dønn ærlige mot meg, og kan utfordre meg. I dette tilfellet ble det en samtale med Thomas Moen (du er rå, mann). Han fikk meg til å innse et par ting:

Det vil alltid være folk som er bedre enn deg.

Jeg er ikke stort mer enn 24 år, og har så vidt begynt min profesjonelle karriere. Jeg har fortsatt mange, mange år igjen på å lære alt jeg skal eller kan lære meg. Det som kommer til å utgjøre en forskjell, er hvor sulten jeg er på å lære mer – og hvorvidt jeg anerkjenner mine feil og mangler. Det vil alltid være folk som er bedre enn meg, men da kan jeg jo vite hva jeg trenger å bli bedre på, og hva jeg skal gjøre for å komme dit.

Alle feiler. De beste basketball spillerene bommer på kurven. Det beste laget taper i ny og ne. De beste aksjemeglerene taper penger på de fleste handler.

Ikke se ned på deg selv.

I perioden jeg var langt nede i følelsen av å være en bløff, føltes det som om jeg bare har ramlet inn i min suksess og havnet i det uten å egentlig ha gjort noe. Men vent litt…

Jeg har holdt foredrag internasjonalt, jeg har snakket til store forsamlinger, og blitt invitert til å dele min kunnskap i store konferanser, jeg har blogget for internasjonale magasiner, og jeg har skapt et navn for meg selv. Det er sykt mange folk som setter pris på meg og det jeg deler. Så jeg har gjort noe for å komme dit jeg er. Jeg sa ja når jeg kunne si nei. Og jeg har gitt noe av verdi. Som tar meg til neste punkt:

Fokuser på å tilby verdi.

Jeg føler meg som en bløff når jeg tenker på hva andre tror om meg. Hva vil de synes om meg? Hvis jeg feiler så vil de stenge meg ute. Men siden jeg har delt ting andre synes er nyttig. Siden jeg har skapt resultater som de jeg har jobbet med har satt pris på – så trenger jeg ikke føle meg som en bløff. De har faktisk hatt nytte av det de har fått av meg. Jeg er nyttig.

takin-kroop-foredrag
Fra et foredrag jeg holdt for PData.

Slutt å sammenligne deg med andre.

Jeg er en verdensmester i å sammenligne meg selv med andre. Hver gang jeg ser The Social Network spirer entreprenøren i meg, og jeg tenker at hvis Mark Zuckerberg kan, så kan jeg. Men det er ingen grunn til at jeg skal sammenligne meg med ham. Jeg er meg. De som lytter til meg, lytter til meg fordi de ønsker å høre hva jeg har å si.

Envy is ignorance, Imitation is Suicide. – Ralph Waldo Emerson

Jeg tror det ligger noe i det sitatet over. Jeg er ikke her for å leve livet til en annen person. Jeg er her for å skape det jeg kan. Leve mitt liv. Så jeg skal slutte å lese biografien til suksessfulle mennesker og godta at jeg ikke er en bløff – jeg er meg selv.

Vær sårbar.

En del av den arrogansen som er årsaken til at en føler seg som en bløff, er troen på at man har fantastiske krefter, litt som supermann – som verden ikke kan håndtere. Selvsagt har hver enkelt av oss noe unikt vi kan tilby verden… men det er egentlig ikke så sykt. Børst av deg stjernestøvet – du er ikke så spesiell.

Det er helt vanlig å føle at man er en bløff, at man er falsk. Men husk at det er en grunn til at du er der du er, senk forventningene til deg selv – og ta tak i årsaken til at du føler deg slik du føler deg. Vær sårbar og slutt å sammenligne deg selv med andre. Fokuser heller på hvordan du kan være nyttig.

Har du opplevd noe lignende? Del gjerne dine tanker og erfaringer rundt dette med meg ?

Cart

0